Så kva gjer ein når ein etter ei uvanlig tett og snufsande veka endelig kan trekka pusten gjennom nasa og bestemma sjølv kortid ein har lyst å dra fram lommeduken?
Ein legg sjølvsagt ut på sykkeltur! Og for å sjekka i kor god stand lungene var etter den deprimerande stillesitjande (og liggjande) veka, fann eg ut at eg ville sykla opp til buffalo bill si grav omlag 400 m over Golden. Så etter nærare 1,5 timar sykling, kun forbikjørt av diverse SUVár og menn i kondomdrakt (eg sykla berre forbi ein bil, sjå bilde) var eg på toppen! Det vil sei, eg fann jo aldri den ordentlige toppen. Men utsikta var fin, med både Denver og Rocky mountains innan synsvidde:
Og sjølv om eg hadde med meg både fleecejakke, regnjakke, vottar, sjerf og hua klarte eg å bli fryktelig, fryktelig kald då eg sykla ned dei 400 meterane mine. Med hjelm og kvinande bremser noterte eg at eg nærast ikkje hadde kjensle verken i tær eller fingrar. Dette vart stadfesta då eg kom heim og tok av skoa, tre av fem tær på begge bein var gulkvite og kjenslelause. Eg er jo ikkje hypokonder for ingenting, så eg vart lettare bekymra og starta det tidkrevande arbeidet med å få liv i tærna mine.
Ei stund frykta eg at eg måtte amputera, og såg for meg kor latterlig det ville vore å mista fleire tær etter ein 3t sykkeltur. Det tok meg nærare ein time før eg letta kunne observera at alle tedna, inkludert høgre litletå hadde fått fargen tilbake. Ein herleg knallraud farge. Det var då eg såg meg i speilet. Munnen var mørkelilla, og ein kunne sjå alle blodårene mine på overarmane, dei danna eit tett mørkelilla edderkoppnett. Eg var overmåte fasinert, og synst det er fantastisk at eg vart kaldare enn eg kan hugsa å ha vore før etter ein liten sykkeltur. Forstå det den som kan!
3 comments:
Hadde eg hatt litt betre tid, sku eg jobba litt meir med layouten.. Men no trur eg det er viktigare å få jobba litt!
Hvorfor er det ikke noen bilder av alle disse kroppslige fenomenene?
Har forresten hørt en historie om en colombianer i Norge som hadde et omtrent like skremmende møte med kulda (om enn noe mer dagligdags)- han hadde vært ute og gått, og så begynte han å få så vondt i ansiktet, og det ble stivt og rart. Han vart livredd for at det holdt på å fryse! Ser det her veldig for meg, hehe, det er jo veldig ubehagelig å ha ansiktet ute i 15 minus! Han flytta tilbake til Columbia etterhvert...=)
Har forresten noe indianerlitteratur å anbefale, det må jo passe utrolig bra å lese der du bor! Ser også for meg indianere og cowboyer ridende rundt på bildan du har tatt! Charles Eastman elller Ohiyesa som var hans indianernavn, var en fyr som ble tatt fra indianerstammen han levde med, av sin far som hadde blitt kristen og ville at barna hans skulle lære engelsk og gå på skole. Så han (Eastman) ble utdanna lege, og dro tilbake for å jobbe som lege på et reservat. Har lest hans beskrivelse av Wounded Knee- massakren, veldig spennende (heter vel The ghost dance war og er en del av "From the Deep Wooods to Civilization". Ellers er det en som het Black Elk (er jeg ganske sikker på iallefall) som har skrevet noen av de mest populære indianerskildringan. Har ikke lest det sjøl, men fikk veldig lyst når vi snakka om det på forelesning! Hvis du leser må du si om det er bra eller ikke! Må også anbefale Silko, huske ikke fornavnet, da, men, ho er ei dame som lever nå, og skriv noveller og jeg tru ho skriv romaner og.
Klem fra Marte
Huff - Du får satsa på telemark istaden for sykkel no før påske (!) - Ellers vart det amerikansk dobbeltverdensmester i kombinert i helga - reknar med at det bør du som norsk veta om det er ein eller annan "ikkje superbowl" fyr der...
Post a Comment